velkommen!

Hei. Jeg vet ikke helt hvor det hele begynte, men jeg har så mye i hodet som må ut.

Jeg er en 31, snart 32 år «gammel»kvinne, bosatt i tønsberg. Jeg lever med en sjelden «lidelse», Nail Patella Syndrome. Er halvt finsk og grenader, født i norge. I fjor ble jeg uteksaminert fra HSN, høgskogen i Sør-Øst Norge tok en bachelor i informasjonsteknologi og entreprenørskap. Da enkelte ting har en tendens til å forandre seg over tid, så valgte jeg en fri bachelor. De to siste årene fikk jeg taxi til skolen i et Nav, vedtak. Jeg er ikke så god p å å gå. Selv om jeg er liten så er jeg for stor for meg selv. I hverdagen benytter jeg enkelte hjelpemidler. Jeg kjemper for en enklere hverdag og komme i arbeid. I samarbeid med Seniornett tønsberg avholder jeg enkle it-kurs. Jeg har tro på opplæring av senior med IT vil effektivisere offentlig forvaltning og andre systemer som burde vært digitalisert.

Nå skal jeg lære meg å gå bedre, så skal jeg sette på en sånn ortose. Det er en fotskinne, fast plastik en fester på ankelen. Den er 100% hard, så jeg betviler det vil være rom for å bruke sko. Inne i leiligheten ruller jeg med en hepro arbeidsstol. Ute ruller jeg med en Invacare Alpine Scooter, inne og i større avstander har jeg en Quickie Helium. Og så var de det krykkene.

Jeg har mange prosjekter gående samtidig, samtidig så er jeg ikke helt som alle andre og har mye smerteproblematikk. I fjor jobbet jeg med et prosjekt om opplæring av eldre i bruk av pc, det førte til det ene og det andre. Nå er jeg instruktør, delvis.Og heldigvis, mobilitetsutfordringer hindrer meg i å arbeide. I denne bloggen ønsker jeg å gi innsikt i hvordan det er å være handikappet i Norge, hvordan tungrodde systemer og paragrafer hindrer de som faktisk trenger hjelp å få det de i henholdt til lovverket har krav på. Hvor er det menneskelige aspektet som burde ligge bak systemene? Menneskene.

I 2010 operete jeg ryggen, er også medfødt med hoftedysplasi, uten kneskåler og hypermobil. I 2o14 ble jeg klinisk diagnosistert med dette syndromet. Syndromet har gitt meg en del motoriske problemer, da jeg ikke får signalene slik jeg vil ha de, spasmer og smerter i rygg og bena. Men et liv med refusjonsrett har ført til at jeg har fått tilgang til de tjenestene jeg har krav på! Men er samtidig veldig forsinket i prosessen. Jeg er hundre prosent sikker på at hvis jeg klarer å tilpasse meg omgivelsene på en annen måte vil jeg finne en måte å komme i arbeid på. Velkommen til mitt liv som handikappet og de utfordringene, men også gledene det har å gi. So follow me!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s