Politikk, personlig erfaring som pårørende i psykiatri og mye mer.

Noen ganger så blir jeg spurt om hvorfor jeg engasjerer meg i politikk.

politikk for meg er også noe personlig

Er personlig opptatt av psykisk helsevern og syntes det er viktig å synliggjøre temaer rundt psykisk helse. Derfor velger jeg å dele innlegget mitt fra felles fylkesårsmøte med – Vestfold SV og Telemark SV her i bloggen.

I kaffepausen ble jeg Ble spurt av Olav Sanness Vika om jeg ville holde et innlegg.

Jeg svarte nølende, ja. Av tidligere erfaring har jeg vokst mye på å være « ute av komfortsonen» også ved å ta » ting på sparket» . Dessuten så rekker en ikke å grue seg, hvis en bare kaster seg ut i det…

I over 20 år har min mor vært inn og ut av psykiatrien og er fortsatt alvorlig psykisk syk ( paranoid schizofreni).

Nå tror jeg ikke lenger at hun kommer til å bli frisk.

Og jeg er virkelig en optimist med store bokstaver.

Min mor kom fra Grenada til Norge i 1984, jeg husker ikke helt konkret når hun begynte å bli syk,

det kan være fordi jeg ikke vil.

Noen ganger så må en la fortiden forbli og se fremover etter konkrete løsninger.

For mer enn 20 år siden, var Olav S. Vika min barneverns-kurator. Av en eller annen, helt uforståelig grunn ble jeg flyttet fra fosterhjemmet og hjem igjen. Barn er alltid lojale i forhold til sine foreldre. Og jeg nektet å bytte skole i frykt for å miste vennene jeg hadde . Nå har jeg selvsagt et helt annet perspektiv.

I innlegget mitt tidligere dag , var ikke tiden tilstrekkelig nok til å snakke om barnefattigdom.

En må huske at barn, selv ikke kan påvirke sin økonomiske situasjon.

Jeg gruet meg ofte til bursdager, skolelunsj, presentasjon av lekser, foreldremøter eller å ta med noen hjem fra skolen for å så ikke ha et eget rom å vise frem.

Det er ikke noe annerledes i dag og tanken på at barnefattigdom har økt, er en skremmende tanke og som direkte konsekvens blir de sosiale forskjellene.

Min mor har vært av og på tvangsvedtak i forhold til medisinering, inn og ut av psykoser, og inn igjen. Når hun først viser tegn til at hun begynner å bli frisk, så blir tvangsvedtak fjernet og hun blir fort syk igjen. Det føles som en evig runddans som aldri vil ta slutt.

– Hvis en ikke tror en er syk selv,hvorfor skal en da ta medisiner?

Tvang for meg er ikke et negativt ladet ord.

Tvang for meg kan også bety omsorg.

På en eller mange måter, omtaler jeg meg selv, som min egen mors mor.

For jeg er den eneste pårørende. Uten god og tilstrekkelig oppfølging av helsevesenet, hvordan kan en forvente at situasjonen skal endre seg?

Etter Høyres, helseministeren bestemmelser, skal tvang i psykiatri begrenses. Dette får meg til å se store varseltrekanter. På hvilket grunnlag ble dette besluttet? Direkte konsekvens på dette er flere akutte innleggelser.

Jeg er født med en sjelden genetisk, lidelse som ( ikke er mine ord ), Nail Patella Syndrom, dette innebærer underutvikling av bein, muskelvev , sist og ikke minst en del nevrologiske og ortopediske utfordringer. Det var ikke før 2015 jeg fikk diagnosen Nail Patella Syndrome og før dette har jeg ikke hatt de rettighetene , som jeg burde hatt. Nå får jeg endelig trygderefusjon på tannbehandling. Da jeg har mye nerve og muskelsmerter, er jeg ikke i stand til å være i en ordinær jobb. Noen ganger klarer jeg til og med ikke å dusje.

Så hvem skal ta ansvaret for mamma når jeg ikke klarer?

Med mindre tvang, innebærer større belastning på de pårørende og som nevnt flere akutte innleggelser.

I mange sammenhenger har jeg vært nødt til å kontakte offentlige etater for å få hjelp, men i både min egen sak og min mors, opplever jeg ofte at ansvaret blir overført til pårørende og eller familie. Til og med på Nav sine sider, oppfordres det til å » bruke» venner og familie som hjelp. Men hva med de som ikke har noen familie? Eller venner som har mulighet til å hjelpe? Først og fremst er mine venner, mine venner og ikke helsepersonell. Min kjæreste er ikke min hjelpepleier.

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne være min mors datter og at jeg kunne trekke meg litt tilbake, uten store negative konsekvenser. Etter et halvt års kamp vedrørende min mors samtykkekompetanse , utkastelseordre fra TKE ( Tønsberg kommunale eiendom ) , er det nå endelig bestemt at mamma skal flytte i en bemannet bolig. Litt vemodig, men det er det eneste som kan gi mamma trygge rammer.

Grunnen til jeg velger å være åpen om dette, er for å belyse den faktiske situasjonen til mange mennesker i Norge, i dag.

Istedenfor å skyve for store deler av ansvar til pårørende , bør staten ta mer ansvar.

Dette er noen av grunnene til mitt politiske engasjement i dag , for å belyse den faktiske situasjonen i håp om endring. Det er ikke sikkert mamma blir frisk, men hvis vi belyser slike tabubelagte temaer, kan vi endre Norge et skritt i riktig retning. Og i det langsiktige løp, tjene på dette i mange sammenhenger.

Dette er derfor er politikken for meg også personlig.

Tusen takk til Olav S.Vika fordi du er den du er og arbeidet du gjør,

Krisitan Sommerseth som fikk meg til å innse at min stemme betyr noe og kan utgjøre en forskjell,

sist og ikke minst til min fantastiske ledsager Sonde Bogen- Straume som alltid er behjelpelig og forståelsesfull.

tvang.

Kronikk hentet fra Aftenposten 5/8/17

 

Det er i september ting endret seg, Høyre har bestemt at det skal brukes mindre tvang i psykiatrien. Jeg har en filosofi der jeg mener at det er like viktig å gi ros, som ris. Dessverre denne gangen sender jeg ut hard kritikk til Høyre rettet mot de nye endringene.

Kjære Bent Høie, Høyre, dette brevet er til deg. 

Igjen føler jeg føler at situasjonen rundt mamma er utrygg. Det er kun med tvangsparagrafer vi har klart å hjelpe mamma. 

Jeg vil tillate meg selv å legge ut dette brevet. Mamma sier alltid » ja» til meg. Så hvis jeg spurte henne om å tillatelse om å legge ut dette, så vil alltid svaret være » ja, Belinda, ja.»‘ Min mor er ikke samtykke-kompetent, men jeg har spurt henne allikevel. I alle dokumentene skal navn ikke være synlig, dette har jeg besluttet og i vareta de enkeltes personvern.

Traumer i mors liv har laget «sår » i hodet hennes, på den måte så balanserer hun i en hårfin balanse på realisme og surrealisme. Jeg føler verden er satt i lag og i ulike lag kan kollidere med hva en opplever eller det en tror en opplever. I sommer måtte jeg laser operere mitt høyre øye. På det høyre øyet kan det virke som objektene jeg ser er litt mer distansert , enn hvis en ser med venstre.

Men , hva er så…

Rett?  Og hva er galt? Hva er rett, hva er feil. Er objektene litt lenger unna? Eller er de nærmere? 

Nytt vedtak fra 1 september, 2017

sykehuset_i_vestfold_nytt_vedtak_september

 

Rett?  Og hva er galt? Hva er rett, hva er feil. Er objektene litt lenger unna? Eller er de nærmere? 

Fra september denne måneden har Høyre bestemt at det skal brukes mindre tvang i Psykiatrien. Hvordan kan dette virke han en positiv innvirkning i psykiatrien? Ofte så er tvang den siste utvei, men hvordan skal en kunne forsette uten veier?

Er tvang noe negativt? Hvordan kan en bestemme at mor plutselig er frisk nok til å håndtere sin egen medisinering?                                                                                         Hvorfor er det så plutselig noe negativt at mamma får hjelp?

Mye av det jeg opplever som å ha en psykisk syk mor, begynner i 1993. Det er alltid noen som er ute etter å skade meg, det forteller mor meg, hver eneste dag.

Når noen spør meg om hvordan det er å være barn av alvorlig psykisk sykdom, vil jeg alltid svare at det er som å være en skuespiller i mitt eget liv. Lojalitet, ordet med mage følelsemessige fragmenter. Jeg har alltid vært lojal ovenfor min mor og mine venner. Til tross for at jeg egentlig visste at mor var enda mer syk enn noen viste, til tross for at det var veldig vanskelig å bo med en schizofren mor.

Jeg er min egen mors mor, men ikke mormor ( på noen som helst måte).

Hvordan kan en forvente at det ikke blir større økning i akutt innleggelser på sykehuset, med bruk av mindre tvang?Er akkutte innleggelser «bedre» enn rehabilitering i tvangsparagrafer?

Skal mennesker som aldri har klart å håndtere livet sitt, plutselig nå klare det?

Til ettertanke.

Jeg har valgt å klage inn vedtaket til Kontroll Kommisjonen, Nordre Vestfold DPS med hjelp av mors økonomiske verge.

Jeg håper med dette at de tar klagen til følge.

Referanser: aftenposten 5/8/17, SIV

Mvh.

Belinda Monteran – Leinonen.

 

 

 

Hva skjer videre?

Nå jobber jeg med websiden til bedriften vår. Vi jobber fra et lite lokale i Tønsberg Sentrum.

Følg med i utviklingen på http://www.bmdigitalkompetanse.no 

Videre skal jeg arbeide videre med forretningsplan og forretningsmodell  mot bedrift. Selvsagt vil det også rettes mot privatmarkedet. Min motivasjon er å bruke min it-kunnskap og gi kunde eller bedrift et digitalt kompetanse løft.

For hvor mange steg må til for å effektivisere en hverdag, eller i offentlig forvaltning.  Jeg har troen på at de små skrittene utgjør mye. For hvor mye betyr ikke det å kunne klare å bruke nettbank? Hva hadde du gjort uten? Husk at dette er faktisk et krav som  har blitt stilt uten noen særlige andre løsninger. Vi skal plutselig bli helt it-kompetente helt av oss selv. Virkeligheten er dessverre ikke slik. For hvordan skal vi inkludere alle, når store deler blir ekskludert fra det digitale rom fordi de ikke er digitalt kompetente. Skal ikke alle få ta del i samfunnet vårt?

Temaet digital kompetanse er noe jeg har brukt mange timer og fundert mye på. Dette er faktisk et økende samfunnsproblem. Nå som kommunene selv skal ha ansvaret for digital kompetanse, føler jeg at ikke problemstillingen blir tatt på alvor? Kan dette ha noe med målgruppen å gjøre?

Hva syntes du om logoen jeg har laget i Photoshop? Kom gjerne med innspill. Farger har så mye å si, jeg skulle muligens ønske at jeg hadde benyttet meg av flere «sosiale » farger.

cropped-bleulogo

Har du innspill, ideer, ta kontakt!

Mvh Belinda Monteran Leinonen, BM digital kompetanse

God sommer!

Her kommer en aldri så liten oppdatering. Det har gått en god stund siden jeg har sittet her nå, hovedårsaken har seg slik at hvis jeg ikke føler jeg har noe å skrive om som ikke har noe underholdningsverdi for lesere, så er det helt greit å ta en pause. Dessuten så har det skjedd så mye på kort tid, at jeg ikke har visst hvor eller hva jeg skal dele.

Jeg har tidligere drøftet tanker rundt » Frihet», dette er et tema jeg ofte tenker på. Jeg vil anta at folk i lignende situasjon føler seg fanget i et slags paradoks. 

For noen dager siden møtte jeg en venn jeg ikke har sett på lenge. Det første jeg blir spurt » Hva har skjedd??». Jeg avfeier det dramatiske spørsmålet ved å svare ingenting, så ler jeg litt. Dette er ikke noe som skjedde over natten. Sakte, men sikkert mistet jeg en del av min funksjonsevne, men det gikk over så lang tid at jeg ser og så på meg selv som den samme.

Jeg har fått en ny venn, den gir meg frihet, jeg kan møte mennesker når jeg vil hvis det er tilrettelagt for det, jeg kan være i skogen med hunden min, jeg kan handle på enkelte steder, jeg kan kjenne bevegelse uten smerte. Jeg kan faktisk fly. Min nye venn er importert fra landet min far kom i fra, Finland, den kan trekke 300 kg, den kan reise 4 mil, den kan heises opp, den kan kjøre opp og ned i bratte bakker og terreng. Min venn er en ny elektrisk rullestol.  Jeg har nå så vidt begynt å føle på en frihet jeg har savnet, samtidig føler jeg meg litt fengslet i sinnet, lager begrensinger der det ikke trengs og glemmer å begrense meg når det trengs.  Det er en kompleks situasjon jeg føler jeg befinner meg, et sted der det ikke finnes en annen løsning enn den jeg finner selv.  En lege sa til meg en gang » hvis du får så vondt i ryggen og beina av å gå, så ikke gå da vel!»  Dette har jeg tenkt mye på og konkludert at jeg ikke kan forholde meg til et slikt svar. Det går ikke å forholde seg til noe som ikke fungerer på den måten. Er det ikke flere nøyanser?

 

På bildet ovenfor er jeg avbildet med en Chasswheel four DL. Den vil jeg anbefale til mennesker som er litt mobile, ønsker å være i terreng, ønsker seg et mer aktivt liv, bor i områder med ujevnt terreng ( denne stolen kan klatre i trapper! ) . I butikken kan stolen heises opp slik at en rekker til, den har også en utrolig god svingradius. Det finnes ingen andre stoler i hjelpemiddeldatabasen som er prisforhandlet som du kan bruke i terreng og samtidig komme deg inn i butikker og heiser.

Og jo, en ting til jeg har kjøpt leilighet. Nå har vi et sted som er tilrettelagt for meg. Dette betyr så mye, nå bruker jeg mye mindre energi på vedlikehold av leilighet.

 

 

Sakte, men sikkert faller bitene på plass. Jeg vil tro at det er flere brikker som en vil finne videre i livet, og det er muligens meningen med livet i seg selv.  Da min helsetilstand svinger så opp og ned, er det da også slik at det er vanskelig med rask etablering av egen bedrift. Jeg arbeider nå med websiden til bm digitalkompetanse, følg med utviklingen her : http://www.bmdigitalkompetanse.no

Jeg forsøker og skape en arbeidsplass der jeg samtidig kan øke digital kompetanse hos klient, men også gi mitt liv mer innhold og møte nye mennesker. Jeg vil tro at jeg er en person med mange drømmer og så sier folk at jeg er kjempesta.

Så et lite sommertips: vær sta som søren og følg magefølelsen.

 

18556206_10158787427780370_5893685132490425709_n

Mvh Belinda

 

Ute av komfortsonen?

Min tidligere foreleser Thomas Brekke sa en gang » at en måtte komme seg ut av komfortsonen». Det er en setning jeg har tatt med meg videre.

Etter uteksaminering har jeg holdt kontakten med Førstelektor Thomas Brekke for å oppdatere han om prosjektet vi har jobbet med. Jeg ble ved en senere anledning spurt om jeg ville bli intervjuet, da Høgskolen ( HSN) ønsket å komme i kontakt med tidligere studenter som benyttet seg av pensum i hverdagen. Jeg ble så kontaktet av Jan Henrik Kullerød, tidligere journalist for NRK.  Han skrev så en reportasje for HSN om meg. Jeg er heldig som får møte så mange spennende mennesker! Jan Henrik Kullerød spurte meg om han kunne tipse de lokale mediene. Jeg takket ja, om litt ble jeg så kontaktet av NRK som lagde en lignende reportasje. NRK journalistene kom en tidlig morgen, vi bestemte oss for å være litt her, men også dra til Høgskolen for å få en dynamikk. Jeg kontaktet Thomas Brekke og hørte om han også hadde muligheten til å komme. Det hadde han, det var veldig betryggende å vite. Med Thomas Brekke så fikk reportasjen en litt mer konsist og faglig tyngde, noe som gav meg trygghet. Han kontaktet noen studenter som jobbet med studentbedrift og der fikk jeg  møte menneskene bak Notion Story. Hvis du vil vite mer on Notion Story så les mer her : Notion Story

Her er lenkene til reportasjen fra Høgskolen i Sør-Øst Norge :

HSN

Her er reportasjen fra NRK ( lokal nyheter) :

NRK ØSTAFJELLS

Radioreportasje NRK :

NRK RADIO

 

 

Hva skjer videre?

Jeg har i etterkant tatt steget ut i grunderverden.  Helt tilfeldig mottok jeg en mail en dag om forespørsel om å komme på Hi5. Jeg fikk ordnet opp i kabalen i transport og var heldig og fikk kjøre av to venner. Jeg tok turen og ble veldig positivt overrasket over hva jeg så og hørte.  Jeg er i en situasjon nå der jeg ønsker å møte flere engasjerte mennesker som brenner for innovasjon. På Hi5 er det høyt kompetente mennesker som hjelper hverandre og jeg er spesielt begeistret for delingskultur.

Les mer om Hi5 og de spennende menneskene som jobber der HER :

Grunderhuset Hi5 i Tønsberg

Jeg jobber nå aktivt med forretningsplanen, samtidig jobber jeg med det grafisk interface og andre komponenter i forretningsmodellen.

Jeg har hatt store utfordringer i forretningsmodellen i forhold til fremkommelighet, men dette har løst seg.  Jeg søkte Husbanken om lån til leilighet, og gjett hva. Det fikk jeg!  Jeg ønsker å skape et læringsmiljø i hjemmet for å aktivt jobbe mot digital kompetanse. Jeg kommer i en senere anledning til å gå nærmere inn på dette. Nå skal jeg jobbe med noen intervjurunder for kartlegging og analyser.

Dette blir spennende!

Den 15 mars, reiser jeg inn til Jeløy for mer behandling, der skal jeg være fire uker. Dette er noe jeg ikke gleder meg til, for jeg syntes det er vanskelig å reise til steder der en mister totalt kontroll over hverdagen, men jeg håper jeg får anledning til å få jobbet mye. Ja, hvis kroppen hvis!

Etter dette vil jeg så ta kontakt med Hi5.

Sånn avslutningsvis vil jeg takke både Thomas Brekke, Høgskolen i sør-øst Norge, Jan Henrik Kullerød og NRK for all hjelp! Det har virkelig vært med på å i vareta mitt engasjement for prosjektet jeg jobber med. 

God helg, hilsen

Belinda M L

 

 

 

 

 

 

Digidel 2015-2017 er nå avsluttet.

                                                                                                               screen-shot-2017-02-17-at-15-41-01

Det to år-ige programmet som omhandlet økt digital kompetanse er nå avsluttet. 

Men hva var egentlig digidel og hva skjer nå?

Digidel ble etablert i 2015, her skulle offentlige virksomheter, IKT-næring og frivillige organisasjoner sammen styrke den digitale kompetansen i befolkningen.  Formålet var å bidra til kvalitetsikring av kurs og opplæring i bruk av digitale verktøy. Programmet gjennomførte flere tiltak, blant annet, etablerte kunnskapsbase og samarbeidsarena for virksomheter som driver med undervisning, kurs og veiledning innen digital kompetanse. Kunnskaps og moderniseringsdepartementet via Digidel har sørget for at flere tusen innbyggere har fått opplæring i grunnleggende bruk av digitale verktøy og hevet sine ferdigheter og kompetanse. Selv om programmet er avsluttet er digidel.no forstatt en arena som er ivaretatt og tilgjengelig.

Nå er det opp til kommunen vår! 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS, kommunesektorens organisasjon, undertegnet 30. juni 2016 en intensjonsavtale om utvikling av et kommunalt veiledningstilbud for økt digital kompetanse.KS og departementet har i fellesskap forpliktet seg til å legge forholdene til rette slik at kommunesektoren kan opprette et veiledningstilbud som kan bidra til å øke innbyggernes digitale deltakelse og kompetanse.

Det nye med denne avtalen er at kommunene sammen med staten lager et veiledningstilbud som omfatter både statlig, kommunal, privat og frivillig sektor. Tilbudet skal være tilpasset innbyggernes veiledningsbehov.
KS og departementet i fellesskap utarbeidet et prosjektmandat for utvikling av kommunale veiledningstilbud innen digital kompetanse. Målet med prosjekt er å bidra til etablering av et veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse i alle landets kommuner.

Digidel var et ambisiøst prosjekt.

Jeg var i utviklingen av et sosialt entreprenørskaps-prosjekt som omhandlet digital kompetanse i Norge. Jeg var heldig i forhold til statistikk, da digidel foretok seg del undersøkelser som jeg igjen fikk bruk for. Dette var hårreisende statistikk som tilsa og tilsier at 30 % av Norges befolkning er ikke digitalt kompetente til å forholde seg til digitale arenaer og plattformer. Det er et krav satt av offentlig forvaltning at det skal kommuniseres via digitale plattformer. Da det digitale rom er en del av samfunnet vårt i dag, finner jeg det skremmende i forhold til demokratiske problemstillinger at det er 30 % av vår befolkning som mangler digital kompetanse. Dette handler om å kunne være del av hele vårt samfunn, der kommunikasjon bør gå begge veier for å styrke vårt demokrati.

Har du hørt om Digidel?

Hvis nei, så er du ikke alene. Som nevnt var det et ambisiøst prosjekt. Digidel arena, ble avholdt to ganger, der møttes mange kjente og noen mindre kjente for lansering. Det var et stort konsept, et fint verktøy og mange fine ord. Jeg har selv vært søkende i forhold til mine prosjekter, det var da jeg ble kjent me digidel-konseptet. Jeg så ingenting om digidel i noen annonser, facebook, aviser eller andre medier.  For hva er data uten menneskene?  Med all respekt for KS  og kommunal og moderiseringssdepartementet, så har de fått til noe, de har vært med på å kaste lys over den digitale kompetansen i Norge!  Digidel var en arena som skulle ha en delingskultur på tvers av de som deltok, enten lagde kurs eller lasted ned kurs. Deltagere på kryss og tvers, skulle være med på å skape noe sammen. Jeg syntes det ble for lite tilrettelagt for en delingskultur i et ganske anonymt it/ kompetanse konsept samtidig burde det vært mer fokus på synliggjøring i sosiale medier. Delingskultur er så viktig for innovasjon og næring, og jeg håper det offentlige vil fortsette og fremme vekstkulturer innen it- og innovasjon!

Og hva nå ?

Da intensjonsavtalen ble undertegnet den 30 juni, har KS og departementet har i fellesskap forpliktet seg til å legge forholdene til rette slik at kommunesektoren kan opprette et veiledningstilbud som kan bidra til å øke innbyggernes digitale deltakelse og kompetanse.

 

 

 

 

 

Belinda Monteran Leinonen ( belinda.m.leinonen)

Kilder: digidel.no / kunnskaps og moderniserings departementet/ KS

foto:digidel.no

 

Nytt kurs om Facebook!

I dag holder jeg kurs for Seniornett i forbindelse med dette legger jeg ut materiell her, slik at elevene eller andre kan ta nytte av dette.

Her er materiell som du kan bruke. Da det er kun jeg som har rettigheter til mine bilder og andre elementer, anmodes det ikke til å deles videre uten mitt samtykke.

Jeg ønsker å komme i kontakt med aktive Facebook-brukere. Er du interessert? Se på bildene under.Ta kontakt med meg på belinda.m.leinonen@gmail.com

Screen Shot 2017-02-08 at 11.38.29.png

Her er undervisningsmateriellet fra siste pc- cafe med seniornett: 

facebook_presentasjon_send-denne_feb17

Som nevnt under medlemsmøte ønsker jeg å komme i kontakt med en  ( senior) som aktivt bruker facebook. Jeg ønsker å foreta et kort intervju, dette er i forhold til et it-prosjekt jeg arbeider med i bm digital kompetanse.

screen-shot-2017-02-08-at-11-42-18screen-shot-2017-02-08-at-11-42-24

Frihet, hva er det for deg?

Fra Wikipedia: «Frihet er avledet fra ordet fri, et begrep som er kommet til norsk språk fra lavtysk, og betegner det motsatte av være fanget, bundet, eller begrenset. Å være fri og i frihet er å være ubundet, uavhengig; med fulle rettigheter, det være politiske rettigheter, demokratiske rettigheter, ha pressefrihet, trosfrihet, og ytringsfrihet, og lignende. «

Hva er frihet for deg?                                                                                                       uavhengighet, med fulle rettigheter, politiske rettigheter, demokratiske rettigheter, presssefrihet, trosfrihet, ytringsfrihet eller lignende?

freedom6

Frihet er et komplekst ord, det har flere betydninger. Ordet fri for meg er synonymt med å være vektløs. I vannet føler jeg meg fri. Fri fra uro og smerte. I vannet er jeg «her og nå». Jeg  forsøker mitt beste å kunne få oppleve verden her og nå, uten tanker fra fortiden eller bekymringer for fremtiden. Mindfullness er frihet. 

Frihet for meg er å kunne dele denne teksten. Frihet er så mangt. Frihet er også rettferdighet, frihet kan også være urettferdighet. Frihet er kjærlighet. Alt er avhengig av hvilke perspektiv en går ut i fra. Frihet for meg var i første omgang å ha mulighetene for å kunne bestemme over sitt eget liv. Endelig var jeg kvitt barnevernet, barnehjem og fosterhjem var nå fortid.Jeg fikk min egen stemme.  Å leve med en paranoid shizofren mor ga meg lite trygghet og min barndom bærer preg  kaos og bekymring. Jeg ble og blir ofte dratt inn i mammas sykdom og  bekymringene for mamma gav meg lite frihet. Jeg er min egen mor av og til, da jeg var liten gav det meg mer frihet. Når mamma ikke kunne ta de rette valgene, tok jeg de for henne. Paradoksalt sett gav det meg mindre frihet. Frihet til å kunne være meg selv og ikke min mors verge.

En Filosof ved navn Albert Camus oppsummerer » Livet er summen av våre valg». Jeg har tenkt mye på valg og frihet i det siste. De henger på en måte sammen. Det å ta riktige valg, men samtidig ikke oppleve rettferdighet, er ikke frihet. Rettferdighet er frihet. 

tanker

Det nest siste  året ,før jeg fullførte bachelorgraden min fikk jeg bekreftet at jeg hadde en sjelden genetisk lidelse, eller også kalt et syndrom. Alt som var feil fikk nå et navn, Nail Patella Syndrom. Med dette opplevde jeg også frihet igjennom rettferdigheten til rettigheter som jeg har og hadde krav på i folketrygden. Alt ble mye enklere i forhold til dokumentasjon og jeg opplevde en stor trygghet, nå som alle trodde på meg. Det var da jeg ble «hel» og kunne begynne å kjempe for rettighetene som jeg var forsinket i. Bevisbyrde gir derimot ikke frihet, det er en lang repetetiv kamp. Det å kunne akseptere seg selv for den en er , ha nåde i seg selv er frihet.

Mobilitet for meg er frihet. Jeg skulle ønske jeg levde under vann..

Fra 1985-1988, 1996-1997, 1997-1998 og 2012- 2014 ( Høgskolen i sør-øst Norge) har jeg daglig fått dekket reise med taxi grunnet medisinske årsaker. Jeg tar opp til mot 4-6 taxiturer ukentlig i forhold til helsetjenester som bli dekket av Frikort nr.1.  For meg oppleves dette også som frihet. Derimot alle reiser som er ment utenom helse og omsorgstjenester faller jeg i fra. Jeg faller ofte i mellom stoler.

Nå er jeg hjemme og har fått innvilget ung- ufør, for meg er det ingen seier. Nå har jeg  fire avslag på sertifikat noe jeg er helt avhengig som delvis rullestolbruker. Merk delvis, noen ganger går jeg fem meter, andre ganger 20 meter.  Jeg kan gå, men det forverrer de utstrålende smertene, i ben og armer. Ryggen er et kapittel for seg selv. Det er slik en faller i mellom stolene i trygdeverket. Stigmatiserende tanker om rullestolbrukere i systemet gir oss lite frihet når vi faller mellom stolene.  Noen av oss bør ikke, men de gjør det fordi de må. Jeg drømmer om  å flytte å bo i en leilighet tilpasset mitt funksjonsnivå der jeg kan bruke alle hjelpemidlene inne. Et tryggere sted som ikke er forbundet med smerte. En leilighet der jeg kan få oppleve frihet. Men som funksjonshemmet blir ofte kravene blir ikke ivaretatt i det private markedet. For 4 gang søker jeg igjen etter kommunal bolig, samtidig søker jeg etter startlån i Tønsberg kommune. Dette er ett nytt år som skal gi nye mulighet og kanskje frihet?

Frihet er for meg å kunne utvikle meg, men  nå kan jeg ikke studere  ettersom studier er likestilt med arbeid, samtidig har jeg fått minsteytelse i ung ufør ettersom utdannelsen ikke er likestilt med arbeid?  Skal det ikke representere tapt inntekt? I beregning  av min ung før tok de utgangspunkt i 1997, 1998, 1999. I 1997 var jeg 12 år. Da tjente jeg heller ikke noe særlig fordi jeg rett og slett var 12 år.  Hvorfor er ikke arbeid likestilt i forhold til utdannelse i folketrygden, mens i etterhånd av utregning så er det allikevel det? Hvorfor skal det koste meg 3333 kr i måneden for å ha kjæreste?  Er det rettferdig at en skal måtte kjempe så hardt for å få de rettighetene en har krav på? Og hva er frihet da? Og hvem er egentlig på min side da. Staten? Jeg har inntrykk at det tungrodde systemet skal være slik, slik at vi skal gi opp.

Men hva med nå? Hvordan skal jeg få brutt isolasjonen jeg opplever slik at jeg skal få oppleve frihet?  Akkurat nå jobber jeg med å realisere  it-prosjektet som jeg har jobbet mye med, spesielt i det siste året i entreprenørskapsledelse .

Jeg brenner for rettferdighet. Og da ikke bare meg selv, men hva med de andre?               Med IT- prosjektet ønsker jeg å gi de eldre og andre utsatte grupper,  muligheter til individuell opplæring og bruk av Pc og internett. Jeg ønsker å gi de frihet til en enklere hverdag for eksempelvis kunne benytte seg av nettbank.  En frihet til å kunne følge med, i de mediene de ønsker. Frihet til å kunne lære seg noe nytt, frihet til å kunne holde kontakten med familie. For internettet er jo for alle ikke sant? Offentlig forvaltning kommuniserer kun med innbyggere på en digital arena,men de tar ikke noe ansvar for opplæring. Til tross for at dette kunne effektivisere forvaltningen. Det er satt av store summer med penger som «liksom» skulle brukes i opplæring, det ble igangsatt en stor offentlig portal. Men det var det. Slik er det ofte. Dette skal jeg gjøre noe med!

Jeg drømmer om å få frihet til å kunne hjelpe andre med de it / pedagogiske ressursene jeg innehar. Jeg drømmer om å bryte isolasjon, frihet til å kunne besøke min mor og venner, frihet til å kunne handle i i hvilke butikker jeg ønsker.

Alt jeg drømmer om er rettferdighet, det er frihet det! 

Så betyr frihet for deg? Del gjerne noen tanker i kommentarfeltet under.

Til min kjæreste, du er frihet for meg!

59723e76d0c14ad1ad5bc6ece3d1e1b2

Med vennlig hilsen en  «frihetsforkjemper», Belinda M

21/1/17, Tønsberg

 

 

 

 

 

Seniornett og jeg.

I forbindelse med et entreprenørskapprosjekt ( HSN) i fjor høst, hadde vi et samarbeidsmøte med Seniornett. Vi fikk testet våres teorier og arbeidet etter Lean metodikk ( SOM ER HELT FANTASTISK!).

Jeg har tidligere arbeidet med et prosjekt om digital kompetanse i offentlig forvaltning. Kommunikasjon mellom den enkelte innbygger og offentlig forvaltning skal etter regel foregå på digitale plattformer. Dette innebærer at enkelte grupper faller på utsiden, især eldre og innvandrerkvinner. Å betale regninger på internett tar vi mange som en selvfølge, mens enkelte må fysisk inn i banken for å betale for å betale en regning. En går glipp av hendelser som skjer rundt seg som bare er meldt fra på internett, jeg kan skrive en hel bok om hva en går glipp av uten internett. Dette handler ikke om dette, men en kan sette et spørsmålstegn ved vårt demokrati, hvis ikke noen grupper kan kommunisere med det offentlige på internett. Hvis regjeringen har øremerket midler til dette da det er bestemt at «bestefar» skal kunne være med, så bør noen ta ansvar for opplæring. Det er så bra at Seniornett har dette tilbudet på Midtløkken siste torsdag i måneden, samt pc cafe.

Jeg har sagt meg frivillig til å holde kurs og hjelpe Seniornett. Jeg hadde bare et krav, det er å bli hentet. Jeg kommer meg ikke ut, uten hjelp hehe!

UANSETT, her vil jeg legge ut opplæringsmateriell slik at elevene og alle andre kan benytte seg av kursene.

LAST NED KURSMATERIELL HER! LENKE RETT UNDER.

NB, materiell er ment kun for privat bruk  og kan ikke benyttes av andre kursholdere! 

medlemsmote_seniornett_bildekurs_klarnettbasertinternettsokI

14522302_10157604162645370_563702247_o

14724152_10157639891255370_572050917_o