Jeg syntes dere fortjener et nytt innlegg.

Det er ikke lett å analysere et komplekst bilde på en dag. I går fortalte jeg i det forrige blogginnleget at jeg ikke følte meg sett. Det beklager kysthospitalet på det sterkeste. Og selvfølgelig tar jeg den i mot, jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å se alle perspektiver. Det er ikke slik at jeg skal slite meg selv ut i gangene her. Det forrige innlegget var ikke ment for å gi  noen dårlig samvittighet. Jeg er glad jeg sa i fra. Samtidig ønsker jeg å skåne alles følelser, og det går ikke ann ( har jeg blitt fortalt!).  Det er trossalt en barriere det å måtte akseptere denne tilstanden som sporadisk, uten at jeg lett kan forklare dette  i et innlegg, varierer i styrke og omfang. Egentlig så stiller jeg ikke spørsmålet, hvorfor. Så lang jeg vet har vi ikke kommet langt nok  i forskning der en kan lage et konkret sammensatt bilde av problemstillingen. Kunnskap er viktig, men en må bør avgrense den for jeg vet at som en enkeltperson kan en ikke vite alt.

Fra og hysterisk pakke alt sammen og planlegge å reise, har jeg pakket så ut for å bestemme meg for å være her. For hva har jeg å tape? Jeg tror det sammensatte bildet er blitt tydeliggjort. Hvor grensene skal settes er jeg usikker på. Jeg må lære meg å hvile. Begynne helt på nytt, for jeg er ikke sikker på om jeg noensinne ordentlig har hvilt.

Dagen i dag har vært spennende, lærerik, interessant, som vanlig litt frustrerende, men alt i alt har det vært en bra dag. Jeg glemte ordet aktiv!

Dagen i dag begynte med en unnskyldning istedenfor ergoterapaut » lille terapikontor» , jeg skjønner ikke helt hva det ligger i det, men det er sikkert den terapautiske delen? Som er i et lite rom?  Hvis jeg skal bli ergoterapaut hadde jeg kalt meg selv » den lille ergoterapauten». Etter det var jeg på hobbyrommet og laget Tommi t-skjorter, jeg skal legge ut bildet når den er ferdig. Derretter var det time hos en fysioterapaut. Der har jeg gått i seks minutter og blitt observert ( vil jeg tro?).  Som de fleste fysioterapauter var hun ålright.   Jeg kjenner at det irriterer meg at jeg ikke kan vite hvor jorda er under føttene, jeg går nemlig på luftputer. Metaforisk forklart og så er det samme greia, kjenner mer og mer mindre av beina, økt smerte, både i rygg og ben. Samtidig er det det eneste » negative» jeg har ønske om å beskrive her(!) Dette er ikke klageblogg, misforstå meg rett. Hendene mine er faktisk bedre, slik at jeg kan skrive dette innlegget med kun en ortose på håndleddet. Over til det jeg begynte å forklare, jeg tror jeg ble distrahert et eller annet sted. MEN, over til det BESTE, jeg har for første gang badet i et varmtvannbasseng! Det anbefales! Og så er det ikke kaldt! Jeg er kald hele tiden jeg. Jeg følte jeg var i en gruppe som jeg følte meg komfortabel med, vi kan kalle mannen jeg kjenner fra før Alexander for å bekytte hans identitet. Vi har samme fysioterapaut, kanskje verdens beste? Etter det, var det en idrettspedagog. Jeg vet ikke helt hva jeg føler, generelt sett og ikke helt rundt den opplevelsen. Det er kanskje ikke så viktig? Jeg fikk mange spørsmål, som var så enkle at jeg ikke klarte å besvare de. Men det er to hovedmomenter som alltid kommer igjen, det at jeg bør hvile mer selv om jeg har skrekk for å sitte. Kanskje det har blitt en psykologisk trigger.  Og så er det spørsmålet » når hadde du sist gøy?» Jeg har det ofte koselig, hyggelig, ok, smertefullt, aktivt, hyperaktivt, megahyperaktivt, men jeg tror jeg må prøve på å ha det mer gøy. Apropos ordet «prøve» er egentlig negativt betinget. La meg skrive de på nytt , jeg skal ha det mer gøy. Da er dette et skriftlig løfte om det. Det er løfte nummer 3. Heldigvis etter denne idrettspsykologen, var det middag og ingenting på tapeten.Det stresser meg, paradoksalt sett. For å hvile bør jo være en god ting? Normalt sett så distraherer jeg meg selv bort fra det, desverre.

Nå skal jeg avslutte dette innlegget, men jeg lover å ta de mer med ro, ikke lese ting som er stressende ( For eksempelvis hvor mange i norge som drikker melk, og hvor mye Co2 utslitt det tilsvarer!?) og sist, men ikke minst. Jeg skal ha det mer gøy! Hvordan vet jeg ikke. Gøy for meg, er IKKE å tilføre løsemidler som alkohol, for det er på en måte kunstig da hjernen ikke lagrer minnene på samme måte.

Tusen takk for forståelse til de som har gitt meg det i dag, det betyr mer enn dere vet. Før jeg fikk diagnosen NPS, begynte jeg faktisk å tro at jeg var gal. Nå vet jeg at jeg faktisk ikke er det, he he he he. Jeg håper du som leste dette her ikke leste deg i hjel. For jeg er kvinnen av mange ord og kanskje ikke den enkleste sjel?

Nå vil ikke hendene trykke på dette tastaturet lenger, så da kan jeg ikke det.

God kveld, hilsen meg. 15399018_10157915780430370_7066982_o

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s