Sorg, hva er det for deg?

Jeg vil med dette innlegget beklage til alle mine nære venner og ikke så nære venner for at jeg trakk meg tilbake uten å fortelle.

Det er en sorg for meg. Smerten jeg bærer med meg, hele tiden, tar bort minuttene der solen skal skinne, sletter minnet for sinnet.

Jeg syntes det er vanskelig og paradoksalt at jeg i dette tungrodde systemet må vise, hvor sterk jeg er, hvor svak jeg er , hvor syk jeg er , syk jeg ikke er.

Nå skal jeg være ærlig og si det. Jeg er ikke helt frisk, samtidig så er jeg det.

Når noen spør meg om jeg vil finne på noe, så er jeg av den positiv art der jeg sier ja. Uten at jeg vet hvordan dagen blir, hvor lenge jeg kan sitte, ligge, stå eller gå, nervopatiske smerter er vanskelig å beskrive. Smertene tar stor plass i hodet og i livet mitt, men det er derimot ikke en gitt sannhet at jeg ikke vil være sammen med deg. Sorg for meg er skuffelsene, møtene jeg må avlyse, jobbene jeg må si nei til, mangel på tilstedeværelse, mål som ikke blir oppnådd fort nok, steder jeg ikke får dratt.

Jeg er ikke den jeg var, jeg er den jeg er. Det faktum er ingen sorg, sorg har mange former, den endrer seg avhengig av variabler og faktorer. Jeg er lei meg for at jeg har gått glipp av opplevelser, men enda lei meg er jeg for at jeg ikke var ærlig og gav uttrykk for hvordan jeg hadde det eller har det. Jeg vil ikke vise at jeg er svak, jeg vil vise at jeg er sterk. Det sistnevnte kom først, det er en sorg for meg.

For alt jeg vet så er vi alle mennesker. Det å innrømme ovenfor meg selv at jeg faktisk er handicappet og ikke kommer til å bli helt frisk, har vært en lang vei. En vei jeg måtte gå alene, og på veien møtte jeg mannen i mitt liv. En som ser hele meg også uten masken jeg bærer.

Etter alle sykehusoppholdene, legebesøkene har jeg måttet lære meg å si nei. Ikke fordi jeg ikke vil være sammen med deg, det er en sorg for meg.

Jeg vil takke alle som har støttet meg, hjulpet meg, bært meg, dusjet meg, handlet for meg, hentet medisiner, lagd mat til meg og vært der for meg. Dere vet hvem dere er! Dere får meg til  virke større enn det jeg tror og dere har forståelse for mitt handicap. Jeg har tatt av meg masken som jeg trodde gjorde meg sterk.

Hva er sorg for deg?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s